Etter mange helger med elgjakt var det fint å få slippe Hera fra morgenen av. Årets første snøfall gjorde det vanskelig å finne nattfot, men til slutt kom Hera i fot etterfulgt av et raskt uttak. Haren hadde beitet på et lite område og satt like ved. Losen gikk en liten runde og så rett ned på veien ved Stenhusvollen. Haren gikk i bilsporene. Det ble et lite tap, gjentak og så kom losen opp igjen. Haren kom og satte seg ti meter fra meg. Det var en brun, utvokst årsunge. Fint å se at ikke alle hareungene fra i sommer har blitt revemat, for det var mye revespor i terrenget. Losen gikk på ny ned på veien, og her ble det dødtap like etter. På bildet ser dere årsaken. Haren hadde søkt tilflukt under hytta. Neste gang blir det lagt stein i hullet før slipp.

Jeg opplevde faktisk det samme for noen år siden med mor til Hera, Toya. Hun presset seg gjennom hullet og klarte ikke å komme ut igjen på egen hånd. Jeg måtte låne en spade for å grave henne ut. Haren berget ved å søke tilflukt på det smaleste under hytta der Toya ikke kom til.